Chèz Absinthè

Jann tok turen til Slovenia her forleden. Med hjem i baggasjen lå ei flaske med Absinthè.
Dette var ekte vare. 70%, og med deilirum.
Sterkt var det, og i slaget ble vi. Kjempeslag.

Bergen

Jeg var innom Bergen forrige helg. Nei, ikke Bergen-belsen, ikke Bergen i New Jersey, men Bergen i Hordaland. Tidligere kalt Bjørgvin. Byen hvor vann og byllepest til tider er en vanlig vare.

I Bergen bor flere av mine bedre venner, og ikke mindre enn to av mine beste venner, Kyrre og Tobias, tok også veien til strilenes hovedstad nettop denne helga. Resultatet ble så klart meget "messi", noen vil si kjempemessig.




  

Nissen

Hvert år, når det nærmer seg desember, gleder hundretusenvis av barn seg, verden rundt, til nissen kommer. Denne nissen har som kjent med seg en hel haug av pakker, som han deler ut til snille barn. Det er mange år siden jeg sluttet å tro på denne nissen, sikkert omtrent samtidig som pakkene fra denne karen sluttet å komme. Jeg har siden den gang trodd at det var min far eller bestefar som i alle år hadde gitt meg disse "nisse-gavene", men i løpet av den siste tiden har jeg blitt mer og mer sikker på at jeg kanskje har tatt feil. Jeg tror nemlig at jeg har rettet blikket i feil retning, det vil si nordover, 
mot nordpolen, mens jeg egentlig burde sett østover, mot Trondheimsveien.

I hundrevis av år har stort sett foreldre fått spørsmål om hvor nissen bor. Foreldre har en slags higen etter å vite alt som barna deres lurer på. De ønsker å fremstå som vise og verdensvante, og svarte helt frem til 1909 uten problemer at nissen bodde på nordpolen. I 1909 kom imidlertidig Robert Peary til nordpolen, uten å få øye på noen nisse.

Ikke vet jeg om nissen noen gang har bodd på nordpolen, det jeg vet, er at nissen nå bor i Trondheimsveien. Jeg mistenker faktisk at nissen har flere hemmelige ganger inn i leiligheten hvor jeg bor! Den ene er jeg sikker på at er like bak kjøleskapet, mens en annen trolig befinner seg et sted bak Tven. Dette er jeg ganske så sikker på, for mindt oppi all gavelaginga er nissen inne i vår leilighet når han trenger noe. Alle vet jo hvor hektisk det er å ordne gaver, og i nissens tilfelle er det ikke rart at han glemmer å rydde opp etter seg i blant.




 
Hvem visste vel at nissen likte pils? Dette er ei sekspakning som har stått ei natt i kjøleskapet. Nissen gjør det om til ei fempakning..



Har nissen lånt kjøkkensaksa til å pakke inn
gaver bak do?

"Tikken!"

Etter en lang tid med inaktivitet ser man
altså at man har blitt bloggetikket. Akkurat ja!
Jeg, en mester i det opprinnelige "tikken" (uten "gjentikken")
har nå altså trolig rekord i å være tikken uten å
få tikket videre. Å for et ulykke!


Regler:Hver spiller starter med å skrive seks
rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt"
må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg,
i tillegg til å angi reglene for spillet.
Til slutt velger spilleren seks nye bloggere
som "har den", og lister navnene deres.
Etter det er gjort, skriver han eller
hun en kommentar på bloggene til hver av
dem, for å la dem vite at de har blitt
"tatt", og at de må lese bloggen til den
som tok dem, for mer informasjon.

Mine "ting":

1) Jeg har en hemmelighet, for andre ubetydelig,
men for meg meget viktig. Jeg kan ikke fortelle
annet om den enn at jeg har fortalt den til omlag
to personer, og jeg er viss om at disse to
personene ikke husker hva jeg fortalte da de
i "settingen" ikke forstod at det var viktig.
Desverre kan jeg ikke si mer.

2) Jeg har siden ungdomskolen aldri (i såfall med uhell) satt noen volumkontroll på annet enn 
partall. Volumstyrker av oddetall slike 
som 3, 5 osv. hører man aldri når jeg styrer 
musikken.

3) Jeg bærer byrden av å være meget aktiv i søvne.
Senest natt til i går var jeg oppe og gikk i den
tro at jeg hadde besøk ute i stua. Historiene er
mange, og om du treffer meg på en god dag skal
jeg med innlevelse fortelle..

4) Jeg er til tider meget nostalgisk, og bruker 
til tider timer på å tenke tilbake 
på hvordan ting har vært.

5) Jeg regner meg selv som idealistisk da jeg 
fortsatt tror jeg har min rolle å 
spille i livet. Jeg tror faktisk, hvor enn så 
naivt det høres ut at jeg kan gjøre 
en forskjell av betydning.

6) Noen ganger tror jeg virkelig at det bor
en slags nisse i Trondheimsveien..


Tikk, tikk, tikk, tikk, tikk, tikk: Den første er min lillesøster
Ija-bolla,
den neste er KGB,
videre;

Vibeke, ei som aldri ringer.
Lise aka. bjørnen.
Merete, snaisen.
Og til slutt ei jeg ikke kjenner,
men som virker blid og visstnok heter
Marie.

Nachspiel i nr. 13

Her forleden, nærmere bestemt i dag tidlig,
gikk et legendarisk nachpspiel av stabelen i Harlem.
Jeg hadde vært på et nachspiel på St.Hans haugen,
og klokka nærmet seg 06.00 da jeg kom vandrende
opp gata i Harlem og hørte at noen virkelig holdt festen
gående et eller annet sted i nærheten. 
En kikk opp mot nr.13 var det som skulle til for å forstå
at festelighetene gikk av stabelen hjemme hos meg selv. 

Festelighetene vil trolig ikke glemmes med det første,
kanskje først og fremst på grunn av "Slægta" og Olven. 
Olven var en musiker av klasse som tilfeldigvis dumpet
innom leiligheten i halv åtte tiden og brakte nachspielet
opp på et nytt nivå. "Slægta", som var navnet i dag tidlig,
eller "slekten" som de fleste kaller institusjonen,
bestod av fire solide mandalitter med Jann i spissen,
som fant det for godt å vise sitt felleskap ved å la sine
kunstneriske evner få frie tøyler.

 

Slektstreff i nr. 13


     

Et lite stykke Olven.